Abort

Kamzy Gunaratnam

Olaug Bollestad har sin rett til å ytre seg om akkurat hva hun vil, og i abortspørsmålet har jeg ikke trua på å flytte hennes standpunkt. Men innlegget til Bollestad i Dag og Tid fredag 19. april inneholder en hel del faktafeil og mytespredning som hun burde holde seg for god til. Her er svar på noen av de feilslutningene og feiltolkningene som Bollestad gjør.

1. Nei, det er ikke et mål i seg selv å utvide grensen til uke 18.

Men det er et mål i seg selv at ingen mennesker skal oppleve ydmykende, nedverdigende situasjoner for å få lov til å bestemme over sin kropp. Jeg mener det hører til en fortid at kvinner må «få lov» til å velge hva som er riktig i deres liv. Vi vet ikke hva som er summen av den gravides vurderinger. Det vi derimot vet, er at kvinner som tar abort sent, i utgangspunktet planla å få et barn.

2. Det blir ikke flere senaborter fordi man utvider til uke 18.

Det finnes ikke belegg for å påstå at flere vil ta abort senere. Det er bare å se til land vi liker å sammenlikne oss med. Det eneste som endrer seg, er at man slipper en ekstra strafferunde i nemnd. For de aller, aller fleste får et «ja» uansett.

Over 90 prosent av alle aborter i Norge skjer før uke 9, faktisk.

«Vi må respektere at kvinner har ulike og unike livssituasjoner. Hvem er vi til å dømme?»

3. Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.

Abortloven kan kun si noe om hvilke lover og regler vi skal ha rundt abortrettighetene. Abortloven kan ikke si noe om prevensjonstilgang, velferdssamfunn eller universell utforming. Men det betyr ikke at vi ikke skal sikre bedre tilgang på prevensjon, et bedre velferdssamfunn og universell utforming. Men det kan ikke og bør ikke gjøres i abortloven. Det gjøres gjennom andre lover og politikkutvikling.

Det er feil å si at en utvidelse av abortrettigheter er det samme som å være imot et mangfoldig samfunn. Vil du ha et mangfoldig samfunn, jobb for at mennesker uavhengig av bakgrunn får jobb, bolig, fellesskap og kan komme seg på bussen, idrettsbanen og andre steder.

4. Vi er forent i kampen for livet.

Intet samfunn til noen tider har klart å hindre kvinner fra å avslutte svangerskap de ikke ønsker å fullbyrde, men da dør kvinnene òg. Vi er forent i kampen for livet, Bollestad.

5. KrF er ikke for dagens abortlov. KrF er imot aborttilgang.

For la én ting være klar, Bollestad leder et parti med primærstandpunkt som er et forbud mot abort, ikke å opprettholde dagens abortlov. Samfunn med begrenset tilgang til abort skaper ikke et samfunn uten abort. Vi får bare haugevis med ulovlige og utrygge aborter. Det fortjener ikke kvinnene.

Khamzy Gunaratnam (Ap)

Foto: Vidar Ruud / NTB

6. Les boka Abort – en etisk argumentasjon av Berit Austveg.

Jeg synes det er en hersketeknikk å påstå at jeg eller andre med meg ikke gjør oss etiske refleksjoner bare fordi vi er uenige med Olaug Bollestad og hennes likesinnede.

Kanskje vi nettopp har gjort de etiske vurderingene og kommet fram til at ingen kvinner bør tvinges til å bære fram et barn de ikke ønsker, og at det er ingen andre enn hun som bør bestemme over hennes kropp? Kanskje vi har reflektert rundt det faktum at ydmykende strafferunder i nemnd er uetiske all den tid det kun er kvinnen som vet hva som er best for henne, og kun kvinnen som skal leve med konsekvensene?

Mitt spørsmål til Bollestad er: Etter hennes vurdering, er det virkelig slik at en abort blir mer etisk av at det er en nemnd som godkjenner aborten, enn at kvinnen selv får bestemme det?

Vi må respektere at kvinner har ulike og unike livssituasjoner. Hvem er vi til å dømme?

La oss sikre en abortlov for 2024 som gjenspeiler praksis, og som respekterer de gravide og den unike livssituasjonen de er i. Det fortjener den gravide, kvinnene og samfunnet.

Les intervjuet med Kamzy Gunaratnam her: «Avfeiar abortkritikk frå KrF»

Kamzy Gunaratnam er kvinnehelsepolitisk talsperson for Arbeidarpartiet.