Ikke et spørsmål om moral, men om god behandling
Nå og da blir man hørt slik som fanden leser Bibelen. Det tåler jeg fint. Men i sykefraværsdebatten er det avgjørende at vi har orden på faktagrunnlaget.
Legg vi ikkje til rette for tilpassa arbeid, er faren stor for at vi skyv dei sjukmelde ut i utanforskap, meiner Marit Hermansen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Helse
Nå og da blir man hørt slik som fanden leser Bibelen. Det tåler jeg fint. Men i sykefraværsdebatten er det avgjørende at vi har orden på faktagrunnlaget.
Per Anders Todal stiller et interessant og relevant spørsmål i forrige utgave av Dag og Tid. Kan det tenkes at det økende sykefraværet skyldes at flere enn før blir syke?
Da Nav la fram sine tall for sykefraværet i 2. kvartal i år, var interessen veldig stor. Naturlig nok. Sykefraværet økte ganske dramatisk på kort tid, og det var høyt fra før.
I Nav er vi opptatt av å dele vår kunnskap på områder der vi har mye innsikt og stort ansvar. Vi presenterer tall, lager analyser og stiller opp til intervjuer. Ofte lurer journalistene aller mest på det vi ikke vet noe helt sikkert om, og intervjuformatet gir små rom for grundige analyser. Som sjeflege i Nav er en del av min jobb også å peke på områder der vi er usikre. Om utviklingstrekk i samfunnet, som vi vet at påvirker folk, men der forskningen ikke har konkludert.
Det kan se ut som om det har falt i dårlig jord hos Per Anders Todal.
Særlig har han lagt merke til det jeg har sagt om lettere psykiske lidelser. Han siterer meg på at «For de som har disse plagene er det god behandling å faktisk være på jobb, ha struktur i hverdagen, få omsorg fra kolleger og gjøre noe verdifullt. Og så må den sykmeldte selv tenke at å være i jobb er bra for dem».
Dette er riktig sitert og noe har vi kunnskap om.
Ut fra det jeg har sagt, konkluderer Todal med at jeg først og fremst mener at det økte sykefraværet skyldes holdningen til den enkelte. Han tolker meg slik: «Underforstått: Arbeidsmoralen har blitt svakare. Folk er for slappe, og det er for lett å bli sjukmeld på grunn av lette plager.»
Dette har jeg aldri sagt, og det er en kraftig forvrengning av mitt viktigste budskap. Vi har solid kunnskap om at det er god omsorg og helse i en arbeidsplass som legger til rette for ulike grader av funksjonstap. Når vi nå ikke lykkes med godt nærværsarbeid, er faren stor for at vi skyver syke folk ut i utenforskap.
Dette handler altså ikke om at disse lidelsene ikke er reelle og svært plagsomme. Det handler om at den rette behandlingen i veldig mange tilfeller er tilpasset aktivitet, ikke passivitet og ensomhet. Det er ikke et spørsmål om moral, det er et spørsmål om god behandling og klok håndtering. Derfor ligger det et stort ansvar på både Nav, arbeidsgivere, sykmelder og den sykmeldte.
Journalistene spurte denne gangen ikke om hvordan utviklingen var i andre land. Arbeidskraftundersøkelsen som ble publisert i september i år viser en utvikling hvor Norge skiller seg fra land vi liker å sammenlikne oss med. Mens sykefraværstallene går ned i 2023 i Sverige, Danmark, Finland og Nederland, har Norge og Island en topp i 2023. Økningen i Navs sykefraværstall i 2. kvartal 2024 viser at Norge er på vei i helt feil retning. Det kaller jeg fortsatt dramatisk.
Tilbake til hovedspørsmålet: Skyldes det økende sykefraværet at folk blir sykere? Mine kolleger i Nav, Jon Petter Nossen og Lamija Delalic, har skrevet en god artikkel om akkurat dette. Todal mener de trekker helt andre konklusjoner enn det jeg gjør. Det er langt fra virkeligheten.
Men problemet er det samme: Det spiller ikke så stor rolle hva som er årsaken til at man opplever lettere psykiske lidelser. Enten årsaken er korona eller noe annet, vil svært mange tjene helsemessig på å være i tilpasset aktivitet og arbeid. Men det synes nå som om partene i sykefraværsarbeidet føler seg maktesløse og ikke klarer å bidra til god deltakelse for de som i perioder eller permanent har redusert arbeidsevne. Det er en alvorlig situasjon for oss som samfunn. Jeg mener derfor at vi må være både åpne og nytenkende i denne debatten og ikke tillegge hverandre onde hensikter.
Så er det også noen gode nyheter: I 2. kvartal i år sank fraværet på grunn av sykdom i luftveiene ganske mye, slik det også gjorde kvartalene før. Forhåpentligvis er det godt for både helsa og sykefraværet.
Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å skuffe Per Anders Todal igjen. Det er dessverre sjelden jeg får to avissider med liten skrift å boltre meg på når jeg er i mediene. Noen korte setninger om sykefraværet en nyhetsmorgen vil aldri gi det hele og fulle bildet. Jeg synes det er riktig å stille opp likevel, og er glad for å kunne bidra til engasjement og debatt.
Marit Hermansen er sjeflege i Nav.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Helse
Nå og da blir man hørt slik som fanden leser Bibelen. Det tåler jeg fint. Men i sykefraværsdebatten er det avgjørende at vi har orden på faktagrunnlaget.
Per Anders Todal stiller et interessant og relevant spørsmål i forrige utgave av Dag og Tid. Kan det tenkes at det økende sykefraværet skyldes at flere enn før blir syke?
Da Nav la fram sine tall for sykefraværet i 2. kvartal i år, var interessen veldig stor. Naturlig nok. Sykefraværet økte ganske dramatisk på kort tid, og det var høyt fra før.
I Nav er vi opptatt av å dele vår kunnskap på områder der vi har mye innsikt og stort ansvar. Vi presenterer tall, lager analyser og stiller opp til intervjuer. Ofte lurer journalistene aller mest på det vi ikke vet noe helt sikkert om, og intervjuformatet gir små rom for grundige analyser. Som sjeflege i Nav er en del av min jobb også å peke på områder der vi er usikre. Om utviklingstrekk i samfunnet, som vi vet at påvirker folk, men der forskningen ikke har konkludert.
Det kan se ut som om det har falt i dårlig jord hos Per Anders Todal.
Særlig har han lagt merke til det jeg har sagt om lettere psykiske lidelser. Han siterer meg på at «For de som har disse plagene er det god behandling å faktisk være på jobb, ha struktur i hverdagen, få omsorg fra kolleger og gjøre noe verdifullt. Og så må den sykmeldte selv tenke at å være i jobb er bra for dem».
Dette er riktig sitert og noe har vi kunnskap om.
Ut fra det jeg har sagt, konkluderer Todal med at jeg først og fremst mener at det økte sykefraværet skyldes holdningen til den enkelte. Han tolker meg slik: «Underforstått: Arbeidsmoralen har blitt svakare. Folk er for slappe, og det er for lett å bli sjukmeld på grunn av lette plager.»
Dette har jeg aldri sagt, og det er en kraftig forvrengning av mitt viktigste budskap. Vi har solid kunnskap om at det er god omsorg og helse i en arbeidsplass som legger til rette for ulike grader av funksjonstap. Når vi nå ikke lykkes med godt nærværsarbeid, er faren stor for at vi skyver syke folk ut i utenforskap.
Dette handler altså ikke om at disse lidelsene ikke er reelle og svært plagsomme. Det handler om at den rette behandlingen i veldig mange tilfeller er tilpasset aktivitet, ikke passivitet og ensomhet. Det er ikke et spørsmål om moral, det er et spørsmål om god behandling og klok håndtering. Derfor ligger det et stort ansvar på både Nav, arbeidsgivere, sykmelder og den sykmeldte.
Journalistene spurte denne gangen ikke om hvordan utviklingen var i andre land. Arbeidskraftundersøkelsen som ble publisert i september i år viser en utvikling hvor Norge skiller seg fra land vi liker å sammenlikne oss med. Mens sykefraværstallene går ned i 2023 i Sverige, Danmark, Finland og Nederland, har Norge og Island en topp i 2023. Økningen i Navs sykefraværstall i 2. kvartal 2024 viser at Norge er på vei i helt feil retning. Det kaller jeg fortsatt dramatisk.
Tilbake til hovedspørsmålet: Skyldes det økende sykefraværet at folk blir sykere? Mine kolleger i Nav, Jon Petter Nossen og Lamija Delalic, har skrevet en god artikkel om akkurat dette. Todal mener de trekker helt andre konklusjoner enn det jeg gjør. Det er langt fra virkeligheten.
Men problemet er det samme: Det spiller ikke så stor rolle hva som er årsaken til at man opplever lettere psykiske lidelser. Enten årsaken er korona eller noe annet, vil svært mange tjene helsemessig på å være i tilpasset aktivitet og arbeid. Men det synes nå som om partene i sykefraværsarbeidet føler seg maktesløse og ikke klarer å bidra til god deltakelse for de som i perioder eller permanent har redusert arbeidsevne. Det er en alvorlig situasjon for oss som samfunn. Jeg mener derfor at vi må være både åpne og nytenkende i denne debatten og ikke tillegge hverandre onde hensikter.
Så er det også noen gode nyheter: I 2. kvartal i år sank fraværet på grunn av sykdom i luftveiene ganske mye, slik det også gjorde kvartalene før. Forhåpentligvis er det godt for både helsa og sykefraværet.
Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å skuffe Per Anders Todal igjen. Det er dessverre sjelden jeg får to avissider med liten skrift å boltre meg på når jeg er i mediene. Noen korte setninger om sykefraværet en nyhetsmorgen vil aldri gi det hele og fulle bildet. Jeg synes det er riktig å stille opp likevel, og er glad for å kunne bidra til engasjement og debatt.
Marit Hermansen er sjeflege i Nav.
Fleire artiklar
Filmen til Agnieszka Holland om flyktningar på grensa mellom Polen og Belarus vann juryprisen og var nominert til Gulløva på filmfestivalen i Venezia.
Foto: Another World Entertainment
Svartkvitt mareritt
Agnieszka Holland viser rettmessig raseri i grufullt og godt grensedrama.
Ukraina er avhengig av ei rekke våpensystem frå USA, som dette: rakettsystemet Patriot.
Foto: Sean Murphy / AP / NTB
Ein uunnverleg alliert
Kva blir att av Ukraina dersom våpenleveransane frå USA stoggar?
Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.
Foto: Erika Hebbert
Sterkt om livsløgn og overleving
Gode skodespelarprestasjonar i intens kamp på liv og død.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på veg til pressetreffet om motarbeiding av kriminalitet. Også statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok.
Foto: Thomas Fure / NTB
– No ser me effekten av færre politifolk
Det er mykje regjeringa kunne gjort som dei ikkje har gjort. Me er ikkje imponerte, seier Helge André Njåstad (FrP).
Den oppdaterte boka om rettens ironi er ei samling av tekstar frå Rune Slagstad gjennom førti år.
Foto: André Johansen / Pax Forlag
Jussen som styringsverktøy
Rettens ironi, no i fjerde og utvida utgåve, har for lengst blitt ein klassikar i norsk idé- og rettshistorie.