JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Ikke et spørsmål om moral, men om god behandling

Nå og da blir man hørt slik som fanden leser Bibelen. Det tåler jeg fint. Men i sykefraværsdebatten er det avgjørende at vi har orden på faktagrunnlaget.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Legg vi ikkje til rette for tilpassa arbeid, er faren stor for at vi skyv dei sjukmelde ut i utanforskap, meiner Marit Hermansen.

Legg vi ikkje til rette for tilpassa arbeid, er faren stor for at vi skyv dei sjukmelde ut i utanforskap, meiner Marit Hermansen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Legg vi ikkje til rette for tilpassa arbeid, er faren stor for at vi skyv dei sjukmelde ut i utanforskap, meiner Marit Hermansen.

Legg vi ikkje til rette for tilpassa arbeid, er faren stor for at vi skyv dei sjukmelde ut i utanforskap, meiner Marit Hermansen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

4594
20240920
4594
20240920

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Helse

Nå og da blir man hørt slik som fanden leser Bibelen. Det tåler jeg fint. Men i sykefraværsdebatten er det avgjørende at vi har orden på faktagrunnlaget.

Per Anders Todal stiller et interessant og relevant spørsmål i forrige utgave av Dag og Tid. Kan det tenkes at det økende sykefraværet skyldes at flere enn før blir syke?

Da Nav la fram sine tall for sykefraværet i 2. kvartal i år, var interessen veldig stor. Naturlig nok. Sykefraværet økte ganske dramatisk på kort tid, og det var høyt fra før.

I Nav er vi opptatt av å dele vår kunnskap på områder der vi har mye innsikt og stort ansvar. Vi presenterer tall, lager analyser og stiller opp til intervjuer. Ofte lurer journalistene aller mest på det vi ikke vet noe helt sikkert om, og intervjuformatet gir små rom for grundige analyser. Som sjeflege i Nav er en del av min jobb også å peke på områder der vi er usikre. Om utviklingstrekk i samfunnet, som vi vet at påvirker folk, men der forskningen ikke har konkludert.

Det kan se ut som om det har falt i dårlig jord hos Per Anders Todal.

Særlig har han lagt merke til det jeg har sagt om lettere psykiske lidelser. Han siterer meg på at «For de som har disse plagene er det god behandling å faktisk være på jobb, ha struktur i hverdagen, få omsorg fra kolleger og gjøre noe verdifullt. Og så må den sykmeldte selv tenke at å være i jobb er bra for dem».

Dette er riktig sitert og noe har vi kunnskap om.

Ut fra det jeg har sagt, konkluderer Todal med at jeg først og fremst mener at det økte sykefraværet skyldes holdningen til den enkelte. Han tolker meg slik: «Underforstått: Arbeidsmoralen har blitt svakare. Folk er for slappe, og det er for lett å bli sjukmeld på grunn av lette plager.»

Dette har jeg aldri sagt, og det er en kraftig forvrengning av mitt viktigste budskap. Vi har solid kunnskap om at det er god omsorg og helse i en arbeidsplass som legger til rette for ulike grader av funksjonstap. Når vi nå ikke lykkes med godt nærværsarbeid, er faren stor for at vi skyver syke folk ut i utenforskap.

Dette handler altså ikke om at disse lidelsene ikke er reelle og svært plagsomme. Det handler om at den rette behandlingen i veldig mange tilfeller er tilpasset aktivitet, ikke passivitet og ensomhet. Det er ikke et spørsmål om moral, det er et spørsmål om god behandling og klok håndtering. Derfor ligger det et stort ansvar på både Nav, arbeidsgivere, sykmelder og den sykmeldte.

Journalistene spurte denne gangen ikke om hvordan utviklingen var i andre land. Arbeidskraftundersøkelsen som ble publisert i september i år viser en utvikling hvor Norge skiller seg fra land vi liker å sammenlikne oss med. Mens sykefraværstallene går ned i 2023 i Sverige, Danmark, Finland og Nederland, har Norge og Island en topp i 2023. Økningen i Navs sykefraværstall i 2. kvartal 2024 viser at Norge er på vei i helt feil retning. Det kaller jeg fortsatt dramatisk.

Tilbake til hovedspørsmålet: Skyldes det økende sykefraværet at folk blir sykere? Mine kolleger i Nav, Jon Petter Nossen og Lamija Delalic, har skrevet en god artikkel om akkurat dette. Todal mener de trekker helt andre konklusjoner enn det jeg gjør. Det er langt fra virkeligheten.

Men problemet er det samme: Det spiller ikke så stor rolle hva som er årsaken til at man opplever lettere psykiske lidelser. Enten årsaken er korona eller noe annet, vil svært mange tjene helsemessig på å være i tilpasset aktivitet og arbeid. Men det synes nå som om partene i sykefraværsarbeidet føler seg maktesløse og ikke klarer å bidra til god deltakelse for de som i perioder eller permanent har redusert arbeidsevne. Det er en alvorlig situasjon for oss som samfunn. Jeg mener derfor at vi må være både åpne og nytenkende i denne debatten og ikke tillegge hverandre onde hensikter.

Så er det også noen gode nyheter: I 2. kvartal i år sank fraværet på grunn av sykdom i luftveiene ganske mye, slik det også gjorde kvartalene før. Forhåpentligvis er det godt for både helsa og sykefraværet.

Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å skuffe Per Anders Todal igjen. Det er dessverre sjelden jeg får to avissider med liten skrift å boltre meg på når jeg er i mediene. Noen korte setninger om sykefraværet en nyhetsmorgen vil aldri gi det hele og fulle bildet. Jeg synes det er riktig å stille opp likevel, og er glad for å kunne bidra til engasjement og debatt.

Marit Hermansen er sjeflege i Nav.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Helse

Nå og da blir man hørt slik som fanden leser Bibelen. Det tåler jeg fint. Men i sykefraværsdebatten er det avgjørende at vi har orden på faktagrunnlaget.

Per Anders Todal stiller et interessant og relevant spørsmål i forrige utgave av Dag og Tid. Kan det tenkes at det økende sykefraværet skyldes at flere enn før blir syke?

Da Nav la fram sine tall for sykefraværet i 2. kvartal i år, var interessen veldig stor. Naturlig nok. Sykefraværet økte ganske dramatisk på kort tid, og det var høyt fra før.

I Nav er vi opptatt av å dele vår kunnskap på områder der vi har mye innsikt og stort ansvar. Vi presenterer tall, lager analyser og stiller opp til intervjuer. Ofte lurer journalistene aller mest på det vi ikke vet noe helt sikkert om, og intervjuformatet gir små rom for grundige analyser. Som sjeflege i Nav er en del av min jobb også å peke på områder der vi er usikre. Om utviklingstrekk i samfunnet, som vi vet at påvirker folk, men der forskningen ikke har konkludert.

Det kan se ut som om det har falt i dårlig jord hos Per Anders Todal.

Særlig har han lagt merke til det jeg har sagt om lettere psykiske lidelser. Han siterer meg på at «For de som har disse plagene er det god behandling å faktisk være på jobb, ha struktur i hverdagen, få omsorg fra kolleger og gjøre noe verdifullt. Og så må den sykmeldte selv tenke at å være i jobb er bra for dem».

Dette er riktig sitert og noe har vi kunnskap om.

Ut fra det jeg har sagt, konkluderer Todal med at jeg først og fremst mener at det økte sykefraværet skyldes holdningen til den enkelte. Han tolker meg slik: «Underforstått: Arbeidsmoralen har blitt svakare. Folk er for slappe, og det er for lett å bli sjukmeld på grunn av lette plager.»

Dette har jeg aldri sagt, og det er en kraftig forvrengning av mitt viktigste budskap. Vi har solid kunnskap om at det er god omsorg og helse i en arbeidsplass som legger til rette for ulike grader av funksjonstap. Når vi nå ikke lykkes med godt nærværsarbeid, er faren stor for at vi skyver syke folk ut i utenforskap.

Dette handler altså ikke om at disse lidelsene ikke er reelle og svært plagsomme. Det handler om at den rette behandlingen i veldig mange tilfeller er tilpasset aktivitet, ikke passivitet og ensomhet. Det er ikke et spørsmål om moral, det er et spørsmål om god behandling og klok håndtering. Derfor ligger det et stort ansvar på både Nav, arbeidsgivere, sykmelder og den sykmeldte.

Journalistene spurte denne gangen ikke om hvordan utviklingen var i andre land. Arbeidskraftundersøkelsen som ble publisert i september i år viser en utvikling hvor Norge skiller seg fra land vi liker å sammenlikne oss med. Mens sykefraværstallene går ned i 2023 i Sverige, Danmark, Finland og Nederland, har Norge og Island en topp i 2023. Økningen i Navs sykefraværstall i 2. kvartal 2024 viser at Norge er på vei i helt feil retning. Det kaller jeg fortsatt dramatisk.

Tilbake til hovedspørsmålet: Skyldes det økende sykefraværet at folk blir sykere? Mine kolleger i Nav, Jon Petter Nossen og Lamija Delalic, har skrevet en god artikkel om akkurat dette. Todal mener de trekker helt andre konklusjoner enn det jeg gjør. Det er langt fra virkeligheten.

Men problemet er det samme: Det spiller ikke så stor rolle hva som er årsaken til at man opplever lettere psykiske lidelser. Enten årsaken er korona eller noe annet, vil svært mange tjene helsemessig på å være i tilpasset aktivitet og arbeid. Men det synes nå som om partene i sykefraværsarbeidet føler seg maktesløse og ikke klarer å bidra til god deltakelse for de som i perioder eller permanent har redusert arbeidsevne. Det er en alvorlig situasjon for oss som samfunn. Jeg mener derfor at vi må være både åpne og nytenkende i denne debatten og ikke tillegge hverandre onde hensikter.

Så er det også noen gode nyheter: I 2. kvartal i år sank fraværet på grunn av sykdom i luftveiene ganske mye, slik det også gjorde kvartalene før. Forhåpentligvis er det godt for både helsa og sykefraværet.

Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å skuffe Per Anders Todal igjen. Det er dessverre sjelden jeg får to avissider med liten skrift å boltre meg på når jeg er i mediene. Noen korte setninger om sykefraværet en nyhetsmorgen vil aldri gi det hele og fulle bildet. Jeg synes det er riktig å stille opp likevel, og er glad for å kunne bidra til engasjement og debatt.

Marit Hermansen er sjeflege i Nav.

Emneknaggar

Fleire artiklar

KulturFeature

Ein observerande vasar

Are Kalvø er glad i å fjasa, men endå betre likar han å vasa.

May Linn Clement
KulturFeature

Ein observerande vasar

Are Kalvø er glad i å fjasa, men endå betre likar han å vasa.

May Linn Clement
Filmen til Agnieszka Holland om flyktningar på grensa mellom Polen og Belarus vann juryprisen og var nominert til Gulløva på filmfestivalen i Venezia.

Filmen til Agnieszka Holland om flyktningar på grensa mellom Polen og Belarus vann juryprisen og var nominert til Gulløva på filmfestivalen i Venezia.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Svartkvitt mareritt

Agnieszka Holland viser rettmessig raseri i grufullt og godt grensedrama.

Ukraina er avhengig av ei rekke våpensystem frå USA, som dette: rakettsystemet Patriot.

Ukraina er avhengig av ei rekke våpensystem frå USA, som dette: rakettsystemet Patriot.

Foto: Sean Murphy / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein uunnverleg alliert

Kva blir att av Ukraina dersom våpenleveransane frå USA stoggar?

Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.

Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.

Foto: Erika Hebbert

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Sterkt om livsløgn og overleving

Gode skodespelar­prestasjonar i intens kamp på liv og død.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters / NTB

KommentarSidene 2-3

Krig med personsøkjarar i folkerettsleg gråsone

Kvelden før personsøkjaråtaket endra Israels krigskabinett målsetjingane med krigen i nord. Ei eskalering låg derfor i kjømda.

Cecilie Hellestveit
Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters / NTB

KommentarSidene 2-3

Krig med personsøkjarar i folkerettsleg gråsone

Kvelden før personsøkjaråtaket endra Israels krigskabinett målsetjingane med krigen i nord. Ei eskalering låg derfor i kjømda.

Cecilie Hellestveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis