Antisemittisme

Ragnar Næss

Jon Hustad har i Dag og Tid 24. august en forholdsvis ensidig fremstilling av påstandene om antisemittisme hos Jeremy Corbyn. Innspillet kan selvsagt primært ses på som informasjon, men det er en påtakelig mangel i det med henhold til hva Corbyn og andre har svart på anklagene.

Det vil føre for langt å ta dette i detalj. Jeg skal nøye meg med et par punkter av mange der Hustad kunne kostet på seg en problematisering. Det første er at om Corbyn har møtt militante palestinere, kan det bare via en «guilt by association» utlegges som at han mener det samme som dem. Man kan ønske å samtale med dem og gi dem en betinget støtte.

Corbyn oppgir selv at han i 2014 deltok på en minnestund i Tunis og la ned en krans for palestinske og tunisiske aktivister som ble drept i en israelsk aksjon på tunisisk jord i 1985, ikke noen krans for de som drepte israelske atleter i OL i 1972.

Mer eksotisk er historien om «det klart antisemittiske» veggmaleriet som Corbyn i 2012 mente ikke skulle fjernes fordi det ble beskyttet av ytringsfriheten. Det fremstiller seks identifiserbare menn som sitter rundt et bord og spiller monopol med verdens rikdommer.

To av de mennene som bildet sies å fremstille, er jøder, nemlig en Rothschild og en Warburg. De øvrige skal være bankieren J.P. Morgan, Rockefeller, Aleister Crowley og Andrew Carnegie. Dette er en graffiti mot storkapitalen, ikke mot jøder som sådan, noe enhver burde forstå.

For å gjøre en lang historie kort har israelske advokater nylig reist en sak mot ulike institusjoner som hevdes å ha organisert en ulovlig kampanje mot Corbyn etter at han ble valgt til Labour-leder. Dette antyder en langt mer sammensatt situasjon enn den Hustad fremstiller.

Personlig mener jeg det er noe tøv at Corbyn har et problematisk forhold til jøder som sådan, men dette kan man jo strides om.