Krenkende ord og handlinger
Skole
Det er liten dissens om at skolens kjernevirksomhet er å tilføre elevene kunnskap. Det var et slikt perspektiv lektoren på Ulsrud videregående skole i Oslo, Simon Malkenes, prøvde å redegjøre for i NRKs debattprogram Dagsnytt 18. Han satte søkelyset på hvorfor inntakssystemet skaper dårlig lærerpraksis, og eksemplifiserte dette gjennom en beskrivelse av en vanlig skoletime. På bakgrunn av dette tok skoleledelsen affære ved å opprette en personalsak mot ham. Den bygget sitt resonnement på opplæringsloven paragraf 9a-5. Her står det at skolen har handlingsplikt når en eller flere elever blir utsatt for «krenkende ord og handlinger».
Det kan umulig komme som en stor overraskelse på skoleledelsen at slik inntakssystemet fungerer i dag, så blir de med dårligst karakter samlet i noen få skoler. Det ligger i sakens natur. Derfor er eksemplifiseringen av skoletimen Malkenes redegjør for, helt på sin plass. Den har overhodet ingen ting med elevers krenkelse å gjøre. Hvis man ikke kan vise til anonyme eksempler for å underbygge sin påstand, ja, da er vi på ville veier. I denne saken utviste skoleledelsen dårlig dømmekraft. For skoleledelsen har også ansvar for at god læring på skolen blir gjennomført. Til det kreves det gode relasjoner mellom ledelse, lærere og elever. Slik det ser ut nå, kan det ta sin tid, på denne etter hvert så mye omtalte Ulsrud skole.
Skoleledelsen skulle heller forklart de fornærmede elevene at Malkenes’ ytring hadde en misjon: å sette søkelyset på et urettferdig inntakssystem, og den hadde ingen ting med krenkelse å gjøre. Hvorfor de ikke vektla dette, må fåglarna vite. For dagens inntakssystem har preg av å gå i retning av eliteskoler, hvor de «mindre» flinke blir skolens tapere. Det er vanskelig å forstå hvorfor ledelsen på Ulsrud skole ikke tok dette innover seg. Hva kan grunnen være, mon tro?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Skole
Det er liten dissens om at skolens kjernevirksomhet er å tilføre elevene kunnskap. Det var et slikt perspektiv lektoren på Ulsrud videregående skole i Oslo, Simon Malkenes, prøvde å redegjøre for i NRKs debattprogram Dagsnytt 18. Han satte søkelyset på hvorfor inntakssystemet skaper dårlig lærerpraksis, og eksemplifiserte dette gjennom en beskrivelse av en vanlig skoletime. På bakgrunn av dette tok skoleledelsen affære ved å opprette en personalsak mot ham. Den bygget sitt resonnement på opplæringsloven paragraf 9a-5. Her står det at skolen har handlingsplikt når en eller flere elever blir utsatt for «krenkende ord og handlinger».
Det kan umulig komme som en stor overraskelse på skoleledelsen at slik inntakssystemet fungerer i dag, så blir de med dårligst karakter samlet i noen få skoler. Det ligger i sakens natur. Derfor er eksemplifiseringen av skoletimen Malkenes redegjør for, helt på sin plass. Den har overhodet ingen ting med elevers krenkelse å gjøre. Hvis man ikke kan vise til anonyme eksempler for å underbygge sin påstand, ja, da er vi på ville veier. I denne saken utviste skoleledelsen dårlig dømmekraft. For skoleledelsen har også ansvar for at god læring på skolen blir gjennomført. Til det kreves det gode relasjoner mellom ledelse, lærere og elever. Slik det ser ut nå, kan det ta sin tid, på denne etter hvert så mye omtalte Ulsrud skole.
Skoleledelsen skulle heller forklart de fornærmede elevene at Malkenes’ ytring hadde en misjon: å sette søkelyset på et urettferdig inntakssystem, og den hadde ingen ting med krenkelse å gjøre. Hvorfor de ikke vektla dette, må fåglarna vite. For dagens inntakssystem har preg av å gå i retning av eliteskoler, hvor de «mindre» flinke blir skolens tapere. Det er vanskelig å forstå hvorfor ledelsen på Ulsrud skole ikke tok dette innover seg. Hva kan grunnen være, mon tro?
Fleire artiklar
Eva Vezjnavets, psevdonym for Svjatlana Kurs, blir sett på som ein av dei mest originale samtidsforfattarane frå Belarus, skriv forlaget.
Foto: Alenz Kazlova
Stort frå Belarus
Eva Vezjnavets skriv med fandenivaldsk sorg over heimlandet.
Stølspurka og dei to grisungane. Enno er alt berre velstand.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Soga om stølspurka
Verdas mildaste purke var med på stølen. Det gjekk ikkje som planlagt.
Eit utval Tik-Tok-augneblinkar. Frå venstre Klassekampen-journalist Jo Røed Skårderud, som kallar seg Surjournalist, nyhendeprofilen Dylan «News Daddy» Page og Donald Trump som seier at han vil vurdere TikTok-forbodet.
Skjermdump
Nyhende ifølgje TikTok
Barn og ungdom føretrekkjer TikTok som nyhendekanal. Der opererer ferske nyhendeprofilar side om side med redaktørstyrte medium og propagandistar.
West German Film Director Werner Herzog, on the roof of the Festival Palace for the presentation of his film Where the Green Ants Dream at 37th International Cannes Film Festival, May 14, 1984, Cannes, France.
Foto: Michel Lipchitz / AP / NTB
Herzogs grenselause liv
Werner Herzog har levd eit vilt og romantisk liv, alltid klar til å ofre alt for kunsten.
Sunniva Gylver framfor Fagerborg kyrkje, der ho er prest i dag.
Foto: Svein Gjerdåker
Den nye biskopen i Oslo, Sunniva Gylver, lever i trua på at Jesus er Guds son.
– Eg talar med Gud nesten heile tida