Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2697
20170811
2697
20170811

VELFERD

Skal den gode barnehagen som mitt barn går i, avvikles bare fordi eierne greier å ta ut fortjeneste?

Leser man Dag og Tid 4. august, kan det være vanskelig å forstå hvorfor ikke alle velferdstjenester alltid leveres av offentlige eller ideelle aktører, ettersom de kommersielle visstnok tjener store penger gjennom å kutte i kvaliteten. Men hvordan kan det da ha seg at så mange av de som får utført velferdstjenester av private aktører, også kommersielle, er så fornøyd?

Saken nevner at det er vanskelig å finne forskning som konkluderer klart med at en organisasjonsform konsekvent er bedre enn en annen. Men vi vet i hvert fall at foreldre med barn i private barnehager i Norge (som i nabolandene våre), i snitt er mer fornøyd enn i offentlige. Vi vet også at både ideelle og kommersielle sykehjem i Oslo skårer bedre enn kommunalt drevne sykehjem på både subjektive og objektive kvalitetsindikatorer.

Så hvorfor skal ikke jeg få lov til å velge den barnehagen jeg mener er best for mitt barn, eller det sykehjemmet jeg tror farmor vil trives best på, selv om aktøren eventuelt går med overskudd og tar ut utbytte?

Som i arbeidsmarkedet ellers, må vi forvente at aktørene som tilbyr dårlige vilkår, vil få problemer med å skaffe de rette ansatte – og dermed få problemer med å levere kvaliteten som trengs for å fylle plassene. Dette forutsetter selvsagt at det er tilstrekkelig kapasitet, altså at kommunene ikke er for restriktive med å slippe til nye aktører.

Det er rett at dersom avkastningen i et marked med lav risiko er svært høy over tid, kan det være en indikasjon på at markedet ikke fungerer godt nok.

Men er det slik?

Ikke for barnehagene, i hvert fall. Ifølge Telemarksforskning hadde ordinære, ikke-kommunale barnehager 2,9 prosent overskudd i gjennomsnitt i 2015, og 0,4 prosent gjennomsnittlig utbytte. Artikkelen indikerer videre at utbytter tas ut i det skjulte. Men det er vanskelig å se hvordan barnehagene skulle sluse store penger bort fra for eksempel ansatte og lokaler, uten at foreldrene merket noe som helst.

Perfekt konkurranse finnes ikke. Det finnes gode og dårlige kommersielle tjenester, akkurat som det finnes gode og dårlige offentlige og ideelle tjenester, og gode og dårlige måter å slippe til de private på. Vi bør spørre oss hva som på sikt, og i helhet, gir et best mulig tjenestetilbud til flest mulig mennesker. Fri konkurranse i godt regulerte markeder har vist seg å være en god løsning for mange samfunnsområder. Det ingen er grunn til at det ikke skulle fungere bare fordi tjenesten som leveres er velferd.

Anne Siri Koksrud Bekkelund er politisk økonom i Civita.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

VELFERD

Skal den gode barnehagen som mitt barn går i, avvikles bare fordi eierne greier å ta ut fortjeneste?

Leser man Dag og Tid 4. august, kan det være vanskelig å forstå hvorfor ikke alle velferdstjenester alltid leveres av offentlige eller ideelle aktører, ettersom de kommersielle visstnok tjener store penger gjennom å kutte i kvaliteten. Men hvordan kan det da ha seg at så mange av de som får utført velferdstjenester av private aktører, også kommersielle, er så fornøyd?

Saken nevner at det er vanskelig å finne forskning som konkluderer klart med at en organisasjonsform konsekvent er bedre enn en annen. Men vi vet i hvert fall at foreldre med barn i private barnehager i Norge (som i nabolandene våre), i snitt er mer fornøyd enn i offentlige. Vi vet også at både ideelle og kommersielle sykehjem i Oslo skårer bedre enn kommunalt drevne sykehjem på både subjektive og objektive kvalitetsindikatorer.

Så hvorfor skal ikke jeg få lov til å velge den barnehagen jeg mener er best for mitt barn, eller det sykehjemmet jeg tror farmor vil trives best på, selv om aktøren eventuelt går med overskudd og tar ut utbytte?

Som i arbeidsmarkedet ellers, må vi forvente at aktørene som tilbyr dårlige vilkår, vil få problemer med å skaffe de rette ansatte – og dermed få problemer med å levere kvaliteten som trengs for å fylle plassene. Dette forutsetter selvsagt at det er tilstrekkelig kapasitet, altså at kommunene ikke er for restriktive med å slippe til nye aktører.

Det er rett at dersom avkastningen i et marked med lav risiko er svært høy over tid, kan det være en indikasjon på at markedet ikke fungerer godt nok.

Men er det slik?

Ikke for barnehagene, i hvert fall. Ifølge Telemarksforskning hadde ordinære, ikke-kommunale barnehager 2,9 prosent overskudd i gjennomsnitt i 2015, og 0,4 prosent gjennomsnittlig utbytte. Artikkelen indikerer videre at utbytter tas ut i det skjulte. Men det er vanskelig å se hvordan barnehagene skulle sluse store penger bort fra for eksempel ansatte og lokaler, uten at foreldrene merket noe som helst.

Perfekt konkurranse finnes ikke. Det finnes gode og dårlige kommersielle tjenester, akkurat som det finnes gode og dårlige offentlige og ideelle tjenester, og gode og dårlige måter å slippe til de private på. Vi bør spørre oss hva som på sikt, og i helhet, gir et best mulig tjenestetilbud til flest mulig mennesker. Fri konkurranse i godt regulerte markeder har vist seg å være en god løsning for mange samfunnsområder. Det ingen er grunn til at det ikke skulle fungere bare fordi tjenesten som leveres er velferd.

Anne Siri Koksrud Bekkelund er politisk økonom i Civita.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.

Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.

Foto: Michal Walusza / Fide

KommentarSamfunn

Ingen vaksne heime

Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.

Atle Grønn
Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.

Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.

Foto: Michal Walusza / Fide

KommentarSamfunn

Ingen vaksne heime

Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.

Atle Grønn
Forbundskanslar Olav Scholz saman med medleiarane Lars Klingbell og Saskia Esken på pressekonferansen SPD heldt framfor nyvalet, i Berlin 17. desember. Ein statue av Willy Brandt i bakgrunnen.

Forbundskanslar Olav Scholz saman med medleiarane Lars Klingbell og Saskia Esken på pressekonferansen SPD heldt framfor nyvalet, i Berlin 17. desember. Ein statue av Willy Brandt i bakgrunnen.

Foto: Liesa Johannssen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn
Astrid Sverresdotter Dypvik

Å møte seg sjølv i døra

Her kjem eit forsøk på å forklare undergangen til Olaf Scholz-regjeringa.

President Joe Biden ser på ei kvantedatamaskin hos teknologiselskapet IBM i 2022.

President Joe Biden ser på ei kvantedatamaskin hos teknologiselskapet IBM i 2022.

Foto: Andrew Harnik / AP / NTB

Ordskifte
SølveSelstø

Dufta av kvantekaffi

«Kvanteteorien gøymer seg bak eit tjukt villnis av matematikk.»

2024 var etter alt å døme det varmaste året som er målt på jorda. På Balkan var sommaren rekordvarm. Biletet viser ein mann som tek opp gjørme frå ein uttørka innsjø ved Melenci i Serbia 4. september.

2024 var etter alt å døme det varmaste året som er målt på jorda. På Balkan var sommaren rekordvarm. Biletet viser ein mann som tek opp gjørme frå ein uttørka innsjø ved Melenci i Serbia 4. september.

Foto: Darko Vojinovic / AP / NTB

MiljøSamfunn
Per Anders Todal

Temperaturrekorden frå 2023 vart ikkje ståande lenge. Klimaforskar Bjørn Samset kallar seg likevel optimist.

Eit militærkøyretøy passerer Pokvrosk- skiltet under eit russisk åtak på byen, nær frontlina i Donetsk 19. desember 2024.

Eit militærkøyretøy passerer Pokvrosk- skiltet under eit russisk åtak på byen, nær frontlina i Donetsk 19. desember 2024.

Foto: Alina Smutko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Himmel på jord

Også ukrainarane har feira jul og nyttår, med songar, pynt og god mat. Men det nye året byr på nye vanskar.

Andrej Kurkov
Eit militærkøyretøy passerer Pokvrosk- skiltet under eit russisk åtak på byen, nær frontlina i Donetsk 19. desember 2024.

Eit militærkøyretøy passerer Pokvrosk- skiltet under eit russisk åtak på byen, nær frontlina i Donetsk 19. desember 2024.

Foto: Alina Smutko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Himmel på jord

Også ukrainarane har feira jul og nyttår, med songar, pynt og god mat. Men det nye året byr på nye vanskar.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis