Næringslivet krever bygging av Stad skipstunnel
Fraktefartøy på 150 meter på veg inn i skipstunnelen, med dei rette dimensjonane.
Illustrasjon: Simulatortesting ved Force Technology, København/Kystverket
Skipstunnel
Stad skipstunnel er et unikt prosjekt. Det er aldri bygget en skipstunnel før, og det er en utfordring at man ikke har noen sammenlignbare prosjekter. De samfunnsøkonomiske modellene er ikke tilpasset en skipstunnel, og de fanger ikke opp viktige effekter for samfunnet generelt og næringslivet spesielt. På bestilling fra det lokale næringslivet gjorde derfor SINTEF Bedriftsutvikling en grundig analyse i 2012 som dokumenterte store positive effekter for næringslivet. I SINTEF-rapporten prissatte man viktige samfunns- og verdiskapningseffekter som trygghet og komfort, verdien av overført trafikk fra veg til sjø, positive effekter for fiskerinæringen, næringseffekter som resultat av bedre kommunikasjon (hurtigbåtforbindelse), tilrettelegging av nye næringsareal ved bruk av tunnelmasse og økt utenlandsk turisme. SINTEF konkluderte med at det er overveiende sannsynlig at Stad skipstunnel vil ha positiv samfunnsøkonomisk netto nytte. Også Kystverket mener at de ikke-målbare gevinstene ved skipstunnel overstiger de kronesatte kostnadene, og anbefaler bygging av Stad skipstunnel.
Stad skipstunnel er et viktig prosjekt for næringslivet langs kysten, og en rekke næringslivsaktører har derfor støttet prosjektet (Norges Fiskarlag, Marine Harvest, Salmon Group, Kystrederiene, Det Stavangerske Dampskipsselskap, Hurtigbåtforbundet, Sunnmøre regionråd og Sogn og Fjordane Næringsråd m.fl.).
«For Marine Harvest vil Stad skipstunnel gi en logistisk effektivitet som vil øke næringens konkurranseevne. Derfor håper vi skipstunnelen prioriteres høyt ved rulleringen av NTP», uttalte kommunikasjonssjef i Marine Harvest, Eivind Nævdal-Bolstad, i en høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet 10. februar i fjor.
For næringslivet vil Stad skipstunnel bety sikre leveranser, kortere transporttid og at kvaliteten på råvarer som skal fraktes forbi Stad, holder seg god. Det er mye nasjonal og internasjonal næringsrelatert trafikk rundt Stad blant annet innen fiskeri og havbruk, maritim industri, bergverk og turisme. En tryggere og mer effektiv seilas forbi Stad vil legge til rette for at mer gods kan transporteres sjøveien. Realisering av Stad skipstunnel vil også knytte regioner og Vestlandet tettere sammen. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommune vil nå utrede en framtidig hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund. En slik ny sammenhengende hurtigbåtrute vil åpne opp for en større bo- og arbeidsmarkedsregion og ha positive effekter for næringslivet på kysten.
Politikerne erkjenner at modellene som i dag brukes til å beregne samfunnsøkonomisk nytte, ikke fanger opp viktige samfunns- og verdiskapningseffekter. Stortinget har lagt vekt på dette og fullfinansiert Stad skipstunnel i Nasjonal transportplan (2018–2029). Stad skipstunnel-prosjektet er «gryteklart», og Kystverket planlegger byggestart i 2021.
Randi Humborstad er
dagleg leiar for Måløy Vekst.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Skipstunnel
Stad skipstunnel er et unikt prosjekt. Det er aldri bygget en skipstunnel før, og det er en utfordring at man ikke har noen sammenlignbare prosjekter. De samfunnsøkonomiske modellene er ikke tilpasset en skipstunnel, og de fanger ikke opp viktige effekter for samfunnet generelt og næringslivet spesielt. På bestilling fra det lokale næringslivet gjorde derfor SINTEF Bedriftsutvikling en grundig analyse i 2012 som dokumenterte store positive effekter for næringslivet. I SINTEF-rapporten prissatte man viktige samfunns- og verdiskapningseffekter som trygghet og komfort, verdien av overført trafikk fra veg til sjø, positive effekter for fiskerinæringen, næringseffekter som resultat av bedre kommunikasjon (hurtigbåtforbindelse), tilrettelegging av nye næringsareal ved bruk av tunnelmasse og økt utenlandsk turisme. SINTEF konkluderte med at det er overveiende sannsynlig at Stad skipstunnel vil ha positiv samfunnsøkonomisk netto nytte. Også Kystverket mener at de ikke-målbare gevinstene ved skipstunnel overstiger de kronesatte kostnadene, og anbefaler bygging av Stad skipstunnel.
Stad skipstunnel er et viktig prosjekt for næringslivet langs kysten, og en rekke næringslivsaktører har derfor støttet prosjektet (Norges Fiskarlag, Marine Harvest, Salmon Group, Kystrederiene, Det Stavangerske Dampskipsselskap, Hurtigbåtforbundet, Sunnmøre regionråd og Sogn og Fjordane Næringsråd m.fl.).
«For Marine Harvest vil Stad skipstunnel gi en logistisk effektivitet som vil øke næringens konkurranseevne. Derfor håper vi skipstunnelen prioriteres høyt ved rulleringen av NTP», uttalte kommunikasjonssjef i Marine Harvest, Eivind Nævdal-Bolstad, i en høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet 10. februar i fjor.
For næringslivet vil Stad skipstunnel bety sikre leveranser, kortere transporttid og at kvaliteten på råvarer som skal fraktes forbi Stad, holder seg god. Det er mye nasjonal og internasjonal næringsrelatert trafikk rundt Stad blant annet innen fiskeri og havbruk, maritim industri, bergverk og turisme. En tryggere og mer effektiv seilas forbi Stad vil legge til rette for at mer gods kan transporteres sjøveien. Realisering av Stad skipstunnel vil også knytte regioner og Vestlandet tettere sammen. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommune vil nå utrede en framtidig hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund. En slik ny sammenhengende hurtigbåtrute vil åpne opp for en større bo- og arbeidsmarkedsregion og ha positive effekter for næringslivet på kysten.
Politikerne erkjenner at modellene som i dag brukes til å beregne samfunnsøkonomisk nytte, ikke fanger opp viktige samfunns- og verdiskapningseffekter. Stortinget har lagt vekt på dette og fullfinansiert Stad skipstunnel i Nasjonal transportplan (2018–2029). Stad skipstunnel-prosjektet er «gryteklart», og Kystverket planlegger byggestart i 2021.
Randi Humborstad er
dagleg leiar for Måløy Vekst.
Fleire artiklar
Eva Vezjnavets, psevdonym for Svjatlana Kurs, blir sett på som ein av dei mest originale samtidsforfattarane frå Belarus, skriv forlaget.
Foto: Alenz Kazlova
Stort frå Belarus
Eva Vezjnavets skriv med fandenivaldsk sorg over heimlandet.
Stølspurka og dei to grisungane. Enno er alt berre velstand.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Soga om stølspurka
Verdas mildaste purke var med på stølen. Det gjekk ikkje som planlagt.
Eit utval Tik-Tok-augneblinkar. Frå venstre Klassekampen-journalist Jo Røed Skårderud, som kallar seg Surjournalist, nyhendeprofilen Dylan «News Daddy» Page og Donald Trump som seier at han vil vurdere TikTok-forbodet.
Skjermdump
Nyhende ifølgje TikTok
Barn og ungdom føretrekkjer TikTok som nyhendekanal. Der opererer ferske nyhendeprofilar side om side med redaktørstyrte medium og propagandistar.
West German Film Director Werner Herzog, on the roof of the Festival Palace for the presentation of his film Where the Green Ants Dream at 37th International Cannes Film Festival, May 14, 1984, Cannes, France.
Foto: Michel Lipchitz / AP / NTB
Herzogs grenselause liv
Werner Herzog har levd eit vilt og romantisk liv, alltid klar til å ofre alt for kunsten.
Sunniva Gylver framfor Fagerborg kyrkje, der ho er prest i dag.
Foto: Svein Gjerdåker
Den nye biskopen i Oslo, Sunniva Gylver, lever i trua på at Jesus er Guds son.
– Eg talar med Gud nesten heile tida