PARISAVTALEN

OLE HENRIK ELLESTAD

OSLO

Trump trekker seg fra Parisavtalen som han betegner som dårlig for USA. Han ønsker en ny avtale med reduserte forpliktelser basert på «America first». Det skaper bølger i mange kretser, men det kunne vært mer dramatisk. I sin tale skilte Trump mellom klima og miljøutslipp, og ga uttrykk for at USA skulle forsette arbeidet for rent vann og ren luft. CO2 er jo ingen forurensning, men «livets gass». Det samme er vanndamp, atmosfærens dominerende varmeregulerende gass, som gir IPCCs høye temperaturanslag for menneskeskapt oppvarming gjennom en (faglig omstridt) forsterkningsmekanisme.

I etterkant ville ikke Trumpadministrasjonen uttale seg om betydningen av menneskeskapte klimabidrag, men kun om den dårlig avtalen for USA. I en studie fra NERA Consulting vil den i 2040 ha kostet 6.5 millioner industrijobber og gitt et tap i BNP på 3000 milliarder dollar. USA har siden 2006 redusert CO2-utslipp med 12 prosent. Det kan fortsette med de enorme ressursene fra «fracking»-gass. Men prisene har nå økt og sammen med færre restriksjoner fra myndighetene bidratt til økt produksjon fra kullkraftverk.

Hvis de nye «grønne» energiteknologier fra sol og vind er best og billigst, slik det ble hevdet i de mange kommentarene fra investorer og miljøorganisasjoner, er det ingen fare. Det vil da ikke være nødvendig med omfattende subsidier som Trump vil avvikle, og det skal konkurreres på markedsvilkår. Men de er ikke best og billigst, og det ligger et øvre tak for andel grønne energier fordi produksjonen er så variabel at nettet blir ustabilt utover andel på vel 1/3. Resten må lagres, og det er dyrt. Billigste variant er å pumpe vann opp i et basseng for etterfølgende vannkraftproduksjon. Og man slipper ikke kostnadene for tradisjonell teknologi som må forefinnes som «back up».

Det viktigste og vanskeligste punktet er knyttet til Parisavtalens «grønne fond», et nøkkelpunkt om overføring av 100 milliarder dollar årlig fra de rike land til U-land fra år 2020. USAs andel beløper seg til ca 25.000 milliarder kroner over flere tiår. Dette hadde Obama ingen aksept for i Kongressen, men han brukte internasjonale forpliktelser som en innenrikspolitisk brekkstang. Samtidig var dette et viktig punkt for å få med de mange U-landene

Parisavtalen betyr lite for klima. Om avtalens frivillige forpliktelser oppfylles, vil temperaturen i år 2100 gi en reduksjon på bare 0.2 C (MIT) – enda mindre, ifølge Bjørn Lomborgs institutt. Enkelte kommentatorers tall på 1 C inkluderte tidligere avtale i København. Kina satser aktivt på kullkraft, har frie utslipp frem til 2030 og bistår en rekke land i felles prosjekter. India kan doble sin produksjon. Kina leverer solceller på billigsalg, så Tysklands største solcelleselskap er nær konkurs. Det blir i pose og sekk for Kina. De er ikke fastere i troen på menneskeskapte bidrag enn at de har oversatt den 2500 sider lange vitenskapelige gjennomgangen NIPCC – IPCCs motpol – til kinesisk.

Hva mener så Trump om det menneskeskapte klimabidraget. I mai kuttet han 31prosent i EPAs og i andre departementers budsjetter. IPCC står neppe høyt i kurs.