Helse

Christian Grimsgaard

Helsepersonellkommisjonens leder Gunnar Bovim varsler dystre tider for morgendagens helsetjeneste. I Dag og Tid 24. februar beskriver Bovim utfordringene som uoverstigelige, gitt dagens organisering av arbeidet. Da vil tallet på ansatte i helse «øke formidabelt». Bovims løsning er flere oppgaver per ansatt i sektoren. Ansattes innflytelse skal reduseres. Kommisjonens flertall foreslår å stryke bestemmelsen om at gjennomsnittsberegning av arbeidstid må avtales.

I et intervju i 2018 uttalte tidligere finansråd, sentralbanksjef og nåværende styreleder i Helse Sør-Øst Svein Gjedrem seg om utsiktene for velferdsstaten. På spørsmål om vi måtte ruste oss for hardere tider, repliserte Gjedrem med at «Jeg liker ikke den beskrivelsen. Ja vekstratene vil trolig ikke bli de samme og økningen i reallønningene blir trolig ikke som vi er vant med, men det er ikke tale om hardere tider, men en avdemping av veksten». Gjedrem tilføyet at «de som eventuelt måtte si at velferdsstaten må nedbygges og reallønninger falle – hvis noen sier det – har nok ikke etter mitt skjønn tenkt så nøye gjennom det».

Helsepersonellkommisjonens leder er kanskje blant dem som burde tenke litt nøyere gjennom både virkeligheten han beskriver, og tiltakene han foreslår. Alt avhenger av de valgte forutsetningene for kommisjonens vurderinger.

For kommisjonen har valgt å framskrive behovet for helsepersonell basert på en forutsetning om en årlig kvalitetsheving – såkalt standardvekst – på 1 prosent. Framført over flere tiår og med renters rente blir dette et betydelig bidrag til at utfordringene framstilles som uoverstigelige. I et arbeid fra 2019 så SSB på hvordan utsiktene vil fortone seg gitt dagens nivå på tjenestetilbudet. Altså uten det årlige kvalitetstillegget på 1 prosent. Bemanningsveksten i helsetjenesten vil da bli omtrent som befolkningsveksten. Rett nok vil andelen eldre øke, men dette vil i stor grad kompenseres ved høyere pensjonsalder.

Bovims utgangspunkt for debatten er uoverstigelige utfordringer, som kommisjonen selv har valgt seg gjennom de valgte forutsetningene. Legges i stedet nøkterne forutsetninger til grunn, vil utfordringene være håndterbare, og vi kan diskutere fornuftige løsningsforslag. Blant dem ligger oppbemanning i tråd med oppgaveveksten.

SSBs forsker Erling Holmøy har rett i at kommisjonens leder stenger for diskusjon om gode løsninger. Løsningene Bovim forfekter med stans i ansettelser, flere oppgaver på hver enkelt og mindre innflytelse over arbeidstidsordningene er oppskrift på privatisering av tjenestene. Skal vi komme i gang med en løsning for en bærekraftig offentlig helsetjeneste, bør kommisjonens overordnede vurderinger snarest mulig forkastes.

Christian Grimsgaard er konserntillitsvald for Akademikerne i Helse Sør-Aust.