Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Svar til putinistene

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
«Putinistene bruker europeernes  avmaktsfølelse og spiller på den», skriv Hans Rustad.

«Putinistene bruker europeernes avmaktsfølelse og spiller på den», skriv Hans Rustad.

Foto: Sergei Karpukhin/ NTB scanpix

«Putinistene bruker europeernes  avmaktsfølelse og spiller på den», skriv Hans Rustad.

«Putinistene bruker europeernes avmaktsfølelse og spiller på den», skriv Hans Rustad.

Foto: Sergei Karpukhin/ NTB scanpix

3405
20180119
3405
20180119

Russland

Per Anders Todal konsentrerer seg om Bjørn Nistad i oppslaget om Putin-svermeri på venstre og høyre fløy. Det er merkelig hvor lite Todal utfordrer Nistad når han sier himmelropende ting som: «Vi har ikkje noko demokrati i Vesten. Eliten berre manipulerer oss, folket er makteslaust. – Meiner du at Russland er meir demokratisk? – Ja, Russland er langt betre. Der gjer dei styrande det som fleirtalet i folket vil.»

Nistad følger en oppskrift. Han tegner et bilde fjernt fra virkeligheten. Hvordan kan folk i Vesten få sans for en kleptokrat og autokrat? Fordi forholdet mellom elite og befolkning i vestlige demokratier har skapt et behov for et håp, en løsning. Noen ser til Putin i desperasjon, uvitende om hva han står for. Andre driver bevisst propaganda. Nistad er blant dem. «Han meiner ordskiftet i Russland er friare og meir mangfaldig enn i Noreg.» «Folk i Noreg er redde for å seie kva dei meiner. Det er mykje farlegare å forsvare Putin i Noreg enn å kritisere han i Russland.» Hvor mange politiske drap har vi hatt i Norge de siste tyve årene?

Nistad sprer bevisst mistillit til vårt eget system. «Du kan ikkje endre noko med stemmeseddelen.»

Dette minner om nasjonalsosialismens/fascismens fremstilling av demokratiet som hjelpeløst, svakt, en diskusjonsklubb.

Putinistene bruker europeernes avmaktsfølelse og spiller på den. Det er lenge siden russiske medier oppdaget at konfliktene rundt islam/muslimer kunne brukes til å slå en kile mellom befolkning og styresmakter. Eliten har selv lagt forholdene til rette for dette ved å ignorere problemene og nekte å gå inn i fundamentale motsetninger. Elitens svar er mer sensur og overvåking. Dette er noe som alltid ble tilskrevet høyrefløyen. Nå kommer det fra venstre.

Det kommer til å gi putinistene enormt med ammunisjon. De kan relativisere og si det ikke er noen forskjell på vestlig «demokrati» og Putins Russland.

Putin representerer en symbiose av en russiske herskertradisjon, KGB og mafia. At Christian Tybring-Gjedde, som har studert i USA, kan få seg til å si: «Men det er mange former for demokrati. Det er mange meiningar om demokratiet i USA òg.»

Å nevne putinisme i samme åndedrag som amerikansk konstitusjonalisme er den type sammenstillinger som gjør debatt umulig.

«– Har norske politikarar noko å lære av Putin? – Ja, heilt sikkert. Putin har humor, han er folkeleg og stiller opp i ishockeykampar. Eg blir ikkje avskrekka av han. Putin utviser meir varme enn den amerikanske presidenten.»

Hvor er Putins varme?

Utviklingen går i rivende fart. Resett er blitt talerør for en ressentiment-kultur som finnes hos mange. Den må motsies, ellers kan den ta farlige retninger og former. Resett har publisert antisemittismen til Hans Olav Brendberg og trykket hyllest av Anders Behring Breivik. Dette er ikke «meninger», det er å skape en arena der destruktive krefter får spillerom.

De herskende meningene i Norge har ikke noe svar på denne høyreradikalismen, for det er det det er: Den har innebygget noen premisser som kan aksentures/forsterkes slik at folk radikaliseres.

Hvis du sier at stemmeseddelen ikke betyr noe, har du snudd ryggen til demokratiet.

Norsk presse er full av mennesker som deltok i utenomparlamentarisk opposisjon og også mente at valg var et bedrag. Den gang gjorde vi det omkostningsfritt. Det gjør vi ikke i dag.

Hans Rustad er redaktør for document.no

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Russland

Per Anders Todal konsentrerer seg om Bjørn Nistad i oppslaget om Putin-svermeri på venstre og høyre fløy. Det er merkelig hvor lite Todal utfordrer Nistad når han sier himmelropende ting som: «Vi har ikkje noko demokrati i Vesten. Eliten berre manipulerer oss, folket er makteslaust. – Meiner du at Russland er meir demokratisk? – Ja, Russland er langt betre. Der gjer dei styrande det som fleirtalet i folket vil.»

Nistad følger en oppskrift. Han tegner et bilde fjernt fra virkeligheten. Hvordan kan folk i Vesten få sans for en kleptokrat og autokrat? Fordi forholdet mellom elite og befolkning i vestlige demokratier har skapt et behov for et håp, en løsning. Noen ser til Putin i desperasjon, uvitende om hva han står for. Andre driver bevisst propaganda. Nistad er blant dem. «Han meiner ordskiftet i Russland er friare og meir mangfaldig enn i Noreg.» «Folk i Noreg er redde for å seie kva dei meiner. Det er mykje farlegare å forsvare Putin i Noreg enn å kritisere han i Russland.» Hvor mange politiske drap har vi hatt i Norge de siste tyve årene?

Nistad sprer bevisst mistillit til vårt eget system. «Du kan ikkje endre noko med stemmeseddelen.»

Dette minner om nasjonalsosialismens/fascismens fremstilling av demokratiet som hjelpeløst, svakt, en diskusjonsklubb.

Putinistene bruker europeernes avmaktsfølelse og spiller på den. Det er lenge siden russiske medier oppdaget at konfliktene rundt islam/muslimer kunne brukes til å slå en kile mellom befolkning og styresmakter. Eliten har selv lagt forholdene til rette for dette ved å ignorere problemene og nekte å gå inn i fundamentale motsetninger. Elitens svar er mer sensur og overvåking. Dette er noe som alltid ble tilskrevet høyrefløyen. Nå kommer det fra venstre.

Det kommer til å gi putinistene enormt med ammunisjon. De kan relativisere og si det ikke er noen forskjell på vestlig «demokrati» og Putins Russland.

Putin representerer en symbiose av en russiske herskertradisjon, KGB og mafia. At Christian Tybring-Gjedde, som har studert i USA, kan få seg til å si: «Men det er mange former for demokrati. Det er mange meiningar om demokratiet i USA òg.»

Å nevne putinisme i samme åndedrag som amerikansk konstitusjonalisme er den type sammenstillinger som gjør debatt umulig.

«– Har norske politikarar noko å lære av Putin? – Ja, heilt sikkert. Putin har humor, han er folkeleg og stiller opp i ishockeykampar. Eg blir ikkje avskrekka av han. Putin utviser meir varme enn den amerikanske presidenten.»

Hvor er Putins varme?

Utviklingen går i rivende fart. Resett er blitt talerør for en ressentiment-kultur som finnes hos mange. Den må motsies, ellers kan den ta farlige retninger og former. Resett har publisert antisemittismen til Hans Olav Brendberg og trykket hyllest av Anders Behring Breivik. Dette er ikke «meninger», det er å skape en arena der destruktive krefter får spillerom.

De herskende meningene i Norge har ikke noe svar på denne høyreradikalismen, for det er det det er: Den har innebygget noen premisser som kan aksentures/forsterkes slik at folk radikaliseres.

Hvis du sier at stemmeseddelen ikke betyr noe, har du snudd ryggen til demokratiet.

Norsk presse er full av mennesker som deltok i utenomparlamentarisk opposisjon og også mente at valg var et bedrag. Den gang gjorde vi det omkostningsfritt. Det gjør vi ikke i dag.

Hans Rustad er redaktør for document.no

Emneknaggar

Fleire artiklar

Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.

Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.

Foto: Michal Walusza / Fide

KommentarSamfunn

Ingen vaksne heime

Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.

Atle Grønn
Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.

Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.

Foto: Michal Walusza / Fide

KommentarSamfunn

Ingen vaksne heime

Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.

Atle Grønn
Forbundskanslar Olav Scholz saman med medleiarane Lars Klingbell og Saskia Esken på pressekonferansen SPD heldt framfor nyvalet, i Berlin 17. desember. Ein statue av Willy Brandt i bakgrunnen.

Forbundskanslar Olav Scholz saman med medleiarane Lars Klingbell og Saskia Esken på pressekonferansen SPD heldt framfor nyvalet, i Berlin 17. desember. Ein statue av Willy Brandt i bakgrunnen.

Foto: Liesa Johannssen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn
Astrid Sverresdotter Dypvik

Å møte seg sjølv i døra

Her kjem eit forsøk på å forklare undergangen til Olaf Scholz-regjeringa.

President Joe Biden ser på ei kvantedatamaskin hos teknologiselskapet IBM i 2022.

President Joe Biden ser på ei kvantedatamaskin hos teknologiselskapet IBM i 2022.

Foto: Andrew Harnik / AP / NTB

Ordskifte
SølveSelstø

Dufta av kvantekaffi

«Kvanteteorien gøymer seg bak eit tjukt villnis av matematikk.»

2024 var etter alt å døme det varmaste året som er målt på jorda. På Balkan var sommaren rekordvarm. Biletet viser ein mann som tek opp gjørme frå ein uttørka innsjø ved Melenci i Serbia 4. september.

2024 var etter alt å døme det varmaste året som er målt på jorda. På Balkan var sommaren rekordvarm. Biletet viser ein mann som tek opp gjørme frå ein uttørka innsjø ved Melenci i Serbia 4. september.

Foto: Darko Vojinovic / AP / NTB

MiljøSamfunn
Per Anders Todal

Temperaturrekorden frå 2023 vart ikkje ståande lenge. Klimaforskar Bjørn Samset kallar seg likevel optimist.

Eit militærkøyretøy passerer Pokvrosk- skiltet under eit russisk åtak på byen, nær frontlina i Donetsk 19. desember 2024.

Eit militærkøyretøy passerer Pokvrosk- skiltet under eit russisk åtak på byen, nær frontlina i Donetsk 19. desember 2024.

Foto: Alina Smutko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Himmel på jord

Også ukrainarane har feira jul og nyttår, med songar, pynt og god mat. Men det nye året byr på nye vanskar.

Andrej Kurkov
Eit militærkøyretøy passerer Pokvrosk- skiltet under eit russisk åtak på byen, nær frontlina i Donetsk 19. desember 2024.

Eit militærkøyretøy passerer Pokvrosk- skiltet under eit russisk åtak på byen, nær frontlina i Donetsk 19. desember 2024.

Foto: Alina Smutko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Himmel på jord

Også ukrainarane har feira jul og nyttår, med songar, pynt og god mat. Men det nye året byr på nye vanskar.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis