Russland

Hans Rustad

Eidsvoll

Per Anders Todal konsentrerer seg om Bjørn Nistad i oppslaget om Putin-svermeri på venstre og høyre fløy. Det er merkelig hvor lite Todal utfordrer Nistad når han sier himmelropende ting som: «Vi har ikkje noko demokrati i Vesten. Eliten berre manipulerer oss, folket er makteslaust. – Meiner du at Russland er meir demokratisk? – Ja, Russland er langt betre. Der gjer dei styrande det som fleirtalet i folket vil.»

Nistad følger en oppskrift. Han tegner et bilde fjernt fra virkeligheten. Hvordan kan folk i Vesten få sans for en kleptokrat og autokrat? Fordi forholdet mellom elite og befolkning i vestlige demokratier har skapt et behov for et håp, en løsning. Noen ser til Putin i desperasjon, uvitende om hva han står for. Andre driver bevisst propaganda. Nistad er blant dem. «Han meiner ordskiftet i Russland er friare og meir mangfaldig enn i Noreg.» «Folk i Noreg er redde for å seie kva dei meiner. Det er mykje farlegare å forsvare Putin i Noreg enn å kritisere han i Russland.» Hvor mange politiske drap har vi hatt i Norge de siste tyve årene?

Nistad sprer bevisst mistillit til vårt eget system. «Du kan ikkje endre noko med stemmeseddelen.»

Dette minner om nasjonalsosialismens/fascismens fremstilling av demokratiet som hjelpeløst, svakt, en diskusjonsklubb.

Putinistene bruker europeernes avmaktsfølelse og spiller på den. Det er lenge siden russiske medier oppdaget at konfliktene rundt islam/muslimer kunne brukes til å slå en kile mellom befolkning og styresmakter. Eliten har selv lagt forholdene til rette for dette ved å ignorere problemene og nekte å gå inn i fundamentale motsetninger. Elitens svar er mer sensur og overvåking. Dette er noe som alltid ble tilskrevet høyrefløyen. Nå kommer det fra venstre.

Det kommer til å gi putinistene enormt med ammunisjon. De kan relativisere og si det ikke er noen forskjell på vestlig «demokrati» og Putins Russland.

Putin representerer en symbiose av en russiske herskertradisjon, KGB og mafia. At Christian Tybring-Gjedde, som har studert i USA, kan få seg til å si: «Men det er mange former for demokrati. Det er mange meiningar om demokratiet i USA òg.»

Å nevne putinisme i samme åndedrag som amerikansk konstitusjonalisme er den type sammenstillinger som gjør debatt umulig.

«– Har norske politikarar noko å lære av Putin? – Ja, heilt sikkert. Putin har humor, han er folkeleg og stiller opp i ishockeykampar. Eg blir ikkje avskrekka av han. Putin utviser meir varme enn den amerikanske presidenten.»

Hvor er Putins varme?

Utviklingen går i rivende fart. Resett er blitt talerør for en ressentiment-kultur som finnes hos mange. Den må motsies, ellers kan den ta farlige retninger og former. Resett har publisert antisemittismen til Hans Olav Brendberg og trykket hyllest av Anders Behring Breivik. Dette er ikke «meninger», det er å skape en arena der destruktive krefter får spillerom.

De herskende meningene i Norge har ikke noe svar på denne høyreradikalismen, for det er det det er: Den har innebygget noen premisser som kan aksentures/forsterkes slik at folk radikaliseres.

Hvis du sier at stemmeseddelen ikke betyr noe, har du snudd ryggen til demokratiet.

Norsk presse er full av mennesker som deltok i utenomparlamentarisk opposisjon og også mente at valg var et bedrag. Den gang gjorde vi det omkostningsfritt. Det gjør vi ikke i dag.

Hans Rustad er redaktør for document.no