Det er blant jenter i tenåra bruken av antidepressiv har auka klart mest i Noreg dei siste åra. I 2010 fekk 3037 jenter i alderen 15 til 19 år antidepressiv på resept, syner tal frå Reseptregisteret. I 2017 var talet 4741. Det er ein auke på 56 prosent på sju år. I tillegg går denne gruppa i snitt lenger på slike medisinar enn før, for bruken i døgndosar auka med 80 prosent i same tidsrom. For gutar i same alder er det ikkje ein tilsvarande auke.

Denne utviklinga har fått mykje merksemd dei siste åra, og det har kome mange forsøk på forklaringar, til dømes karakterpress i skulen, aukande kroppspress eller stresset som sosiale medium representerer. Somme har peika på at auken av depresjon blant unge fell saman i tid med gjennombrotet for smarttelefonane, i Noreg som i USA, og hevdar at den konstante samanlikninga med andre gjennom dei sosiale media kan vere ei årsak til depresjon.

Men uavhengig av forklaringa er det grunn til å vere kritisk til utskrivinga av antidepressiv til ungdom, meiner mange fagfolk. Desse legemidla er testa ut på vaksne menneske, ikkje på barn eller unge. Hjernen til ungdom er i rask utvikling, og det er avgrensa kunnskap om dei moglege langsiktige verknadene av slik medisinering. Fleire studiar tyder dessutan på at bruk av antidepressiv kan auke faren for sjølvmordstankar hos barn og unge. Og vinstane av slik behandling er enda meir uvisse for dei unge enn for dei vaksne. «Barn og ungdom har usikker effekt av antidepressiva», heiter det i Legemiddelhandboka.

«Leger må erkjenne at effekten av disse pillene ikke er overbevisende», sa fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til VG i 2016. «Flere unge som ikke har behov for det, og som kunne kommet seg ut av en depresjon på andre måter, blir satt på antidepressiver», meinte Madsen. Likevel går altså forbruket blant tenåringsjenter rett til vêrs.

Fleire er plaga

Statistikken tyder ikkje på at legane har blitt meir slepphendte med å skrive ut antidepressiv til ungdom, meiner Ingeborg Hartz, som er forskar ved Sykehuset Innlandet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Ho har forska på bruken av antidepressiv blant barn og ungdom.

– Om lag ni av ti ungdomar som blir sette på antidepressiv, har vore i kontakt med spesialhelsetenesta. Dette er ungdom med store plager. Kring ein fjerdedel av ungdomane som er registrerte med behandlingstrengande depresjon, får utskrive antidepressiv, og den prosentdelen er ikkje endra, seier Hartz.

– Men fleire unge enn før får diagnosen depresjon, og prosentdelen med alvorleg depresjon aukar. Så kan vi lure på kva grunnen er. Det kan vere fleire enn før som er sjuke. Det er òg mykje merksemd på psykisk helse blant ungdom, det kan gjere at fleire går til fastlegen med problema sine. Vi veit at fleire unge jenter enn før oppsøkjer primærhelsetenesta av ulike årsaker.

– Men om det er kulturelle årsaker til at fleire unge jenter blir deprimerte – kan ein løyse dette med medikament som påverkar kjemien i hjernen?

– Det er eit godt spørsmål. Forskinga tyder på at desse midla berre har marginalt betre effekt enn placebo. Samtidig er det eitt behandlingsalternativ for ungdom som kan ha svært store plager. Målet med medisinbruken er mellom anna å setje pasientane i stand til å ta imot anna behandling, men effekten kan vere svært varierande, og ein må følgje opp nøye, seier Hartz.