Verda sett frå solsida
Den som vil ha ei motvekt mot klimapessimisme, kan ringje Stig Schjølset, fagsjef i miljøstiftinga Zero.
peranders@dagogtid.no
Stig Schjølset har mellom anna fortid som fagdirektør i Klima- og miljødepartementet og som analytikar i Point Carbon. «Det ser ut til å ligge mer håp i marked enn i politikk», skreiv han nyleg i ein artikkel for Energi og Klima. Her peikar Schjølset på at Statkraft, DNV, Rystad Energy og andre som analyserer energimarknaden, har langt meir optimistiske klimaprognosar enn dei som ser på politikken.
– Om du ser på klimapolitikken som er lova, reknar du deg kanskje fram til ei oppvarming på 2,5 eller 2,8 gradar i dette hundreåret. Men dei som ser på kor fort teknologiutviklinga går, og på dei fallande kostnadene med fornybar energi, har langt meir positive konklusjonar, seier Schjølset.
Han viser mellom anna til Statkraft, som spår at oppvarminga blir avgrensa til to gradar.
– For berre sju år sidan var det mange analysar som peika mot ei oppvarming på 3,5 gradar i dette hundreåret. Men det er det ingen som trur lenger. Og det er ikkje så mykje på grunn av klimapolitikken, det er på grunn av dei fallande kostnadene for fornybar energi.
Teknologiutviklinga er ikkje avhengig av at alle land har ein ambisiøs klimapolitikk, påpeikar Schjølset.
– Men det har hjelpt at til dømes Tyskland har gått føre og subsidiert solkraft. Det har bidrege til å få skalert opp produksjonen og drive ned kostnadene.
– Dei globale utsleppa veks framleis. Skal vi nå klimamåla, må det kome ein brå knekk i kurven?
– Ja, og målet om å avgrense oppvarminga til halvannan grad er svært vanskeleg å nå. Men å nå togradarsmålet krev ingen mirakel. Politikarane må berre ikkje motarbeide utviklinga, til dømes ved å subsidiere fossil energi. Og når dei store utsleppslanda forsterkar klimapolitikken sin, vil utviklinga verkeleg akselerere.
– Sol og vind er ustabile energikjelder. Det problemet er slett ikkje løyst?
– Nei, men å kome til kring 80 prosent fornybar kraftforsyning er fullt overkomeleg. Det krev ein del overkapasitet og ny teknologi for lagring. Men det viktige er at sol og vind er billegare enn kol og gass. Og fordi det er lønsamt, kjem skiftet til å gå fort.
– Om det er så enkelt, kvifor har ikkje utsleppa gått ned enno?
– Fordi utviklinga går sakte i starten. Elbilar har brukt lang tid på å nå 10 prosent av marknaden. Men frå 10 til 90 prosent går det fort. Snart kjem også amerikanarane til å kjøpe elbilar fordi dei blir billegare enn fossilbilar.
Marknaden fiksar ikkje alt, og klimapolitikk er framleis viktig, meiner Schjølset.
– Om til dømes EU skal nå klimamåla sine, krev det tøffe reguleringar. Men det er veldig sannsynleg at EU når målet om 55 prosent kutt innan 2030. For Noregs del blir det derimot vanskeleg å nå målet. Og den altfor sjenerøse skattepakken til oljeindustrien har gjort det vanskelegare.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
Stig Schjølset har mellom anna fortid som fagdirektør i Klima- og miljødepartementet og som analytikar i Point Carbon. «Det ser ut til å ligge mer håp i marked enn i politikk», skreiv han nyleg i ein artikkel for Energi og Klima. Her peikar Schjølset på at Statkraft, DNV, Rystad Energy og andre som analyserer energimarknaden, har langt meir optimistiske klimaprognosar enn dei som ser på politikken.
– Om du ser på klimapolitikken som er lova, reknar du deg kanskje fram til ei oppvarming på 2,5 eller 2,8 gradar i dette hundreåret. Men dei som ser på kor fort teknologiutviklinga går, og på dei fallande kostnadene med fornybar energi, har langt meir positive konklusjonar, seier Schjølset.
Han viser mellom anna til Statkraft, som spår at oppvarminga blir avgrensa til to gradar.
– For berre sju år sidan var det mange analysar som peika mot ei oppvarming på 3,5 gradar i dette hundreåret. Men det er det ingen som trur lenger. Og det er ikkje så mykje på grunn av klimapolitikken, det er på grunn av dei fallande kostnadene for fornybar energi.
Teknologiutviklinga er ikkje avhengig av at alle land har ein ambisiøs klimapolitikk, påpeikar Schjølset.
– Men det har hjelpt at til dømes Tyskland har gått føre og subsidiert solkraft. Det har bidrege til å få skalert opp produksjonen og drive ned kostnadene.
– Dei globale utsleppa veks framleis. Skal vi nå klimamåla, må det kome ein brå knekk i kurven?
– Ja, og målet om å avgrense oppvarminga til halvannan grad er svært vanskeleg å nå. Men å nå togradarsmålet krev ingen mirakel. Politikarane må berre ikkje motarbeide utviklinga, til dømes ved å subsidiere fossil energi. Og når dei store utsleppslanda forsterkar klimapolitikken sin, vil utviklinga verkeleg akselerere.
– Sol og vind er ustabile energikjelder. Det problemet er slett ikkje løyst?
– Nei, men å kome til kring 80 prosent fornybar kraftforsyning er fullt overkomeleg. Det krev ein del overkapasitet og ny teknologi for lagring. Men det viktige er at sol og vind er billegare enn kol og gass. Og fordi det er lønsamt, kjem skiftet til å gå fort.
– Om det er så enkelt, kvifor har ikkje utsleppa gått ned enno?
– Fordi utviklinga går sakte i starten. Elbilar har brukt lang tid på å nå 10 prosent av marknaden. Men frå 10 til 90 prosent går det fort. Snart kjem også amerikanarane til å kjøpe elbilar fordi dei blir billegare enn fossilbilar.
Marknaden fiksar ikkje alt, og klimapolitikk er framleis viktig, meiner Schjølset.
– Om til dømes EU skal nå klimamåla sine, krev det tøffe reguleringar. Men det er veldig sannsynleg at EU når målet om 55 prosent kutt innan 2030. For Noregs del blir det derimot vanskeleg å nå målet. Og den altfor sjenerøse skattepakken til oljeindustrien har gjort det vanskelegare.
Fleire artiklar
Takumi (Hitoshi Omika) og dottera Hana (Ryo Nishikawa) lever eit roleg liv på bygda, som no kan få ein «glampingplass».
Foto: Another World Entertainment
Djevelen i detaljane
By mot land er eit sentralt tema i endå ein framifrå film av Ryusuke Hamaguchi.
Ingrid Storholmen har teke utgangspunkt i eit stort datamateriale om folkehelsa i Nord-Trøndelag.
Foto: Merete Haseth
Våren over mannalivet
Ingrid Storholmen gjer tørre helsedata om til levande liv i Bloddråpetall.
Finaste finnbiffen med grøne erter, potet og tyting.
Foto: Dagfinn Nordbø
Finaste finnbiffen
«Seier eg at eg skal invitere på finnbiff, blir folk berre glade. Dei veit at dei skal få smake noko av det beste landet vårt har å by på av ingrediensar, med reinkjøt som helten.»
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Mingleklubben for makt og pengar
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.