JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Varslar spanande ting i framtida

Avinor har løyst samfunnsoppdraget på ein effektiv måte, skriv konsernsjef Abraham Foss

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Abraham Foss er konsernsjef i Avinor.

Abraham Foss er konsernsjef i Avinor.

Foto: Lise Åserud / NTB

Abraham Foss er konsernsjef i Avinor.

Abraham Foss er konsernsjef i Avinor.

Foto: Lise Åserud / NTB

2467
20241018
2467
20241018

Dag og Tid sende tre spørsmål til konsernsjef Abraham Foss i Avinor, og fekk svar på epost.

– Inntektene til Avinor har auka mykje dei siste 20 åra, men kostnadene har auka meir. Er det noko i Avinor-modellen som gjer det vanskeleg å halde kostnadene nede?

«Riksrevisjonen hadde kritiske merknader til delar av kostnadsutviklinga i Avinor i 2018. Men fram til pandemien slo til, har Avinor ikkje berre vore sjølvfinansiert, men betalt ut betydelege utbytte til staten. Under og etter pandemien kutta Avinor om lag ein milliard kroner i utgifter. Etter kvart som aktiviteten har teke seg opp att, har me stadig greidd å bremse kostnadsutviklinga. Eksterne rådgivarmiljø har slått fast at Avinor har løyst samfunnsoppdraget på ein effektiv måte. Men dei har også peika på at ein stor del av aktiviteten vår er sterkt myndigheitsregulert. Det siste poenget er vesentleg med tanke på spørsmålet om å halde kostnadene nede», skriv Foss.

– Meir konsum av alkohol og tobakk er i strid med helsepolitiske mål. Er det ikkje paradoksalt at eit statseigd selskap skal arbeide mot politikken til sin eigen eigar på dette feltet?

«Det er politisk bestemt at taxfree-ordninga skal vere med å finansiere Avinor. Me forheld oss til det. Men ja, staten er avhengig av avgiftsinntekter frå alkohol, sukker og tobakk for å gjere opp statsbudsjettet, og Avinor er avhengig av taxfree-inntekter for at drifta av om lag 35 lufthamner med underskot skal finansierast. Dersom taxfree-ordninga skulle fjernast, måtte politikarane funne andre inntektskjelder for Avinor, for å vege opp for inntektstapet.»

– Om Avinor lukkast med å få opp flytrafikken, blir det enda vanskelegare for regjeringa å nå klimamåla. Er ikkje også dette eit paradoks?

«Det vil ta tid før me greier å nå målet om fossilfri luftfart. Eit land som Noreg er i mellomtida heilt avhengig av luftfart. Me er også avhengige av at luftfartsnæringa er lønsam, slik at ho har musklar sterke nok til å finansiere fossilfrie alternativ. Avinor skal legge til rette for elektrisitet og berekraftige drivstoff som biofuel, e-fuel og hydrogen for flyselskapa. Me er glade for at regjeringa også foreslår å løyve pengar i statsbudsjettet til at Avinor og Luftfartstilsynet kan etablere Noreg som internasjonal testarena for fossilfri luftfart. Her kjem det til å skje spanande ting dei næraste åra», skriv Foss.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Dag og Tid sende tre spørsmål til konsernsjef Abraham Foss i Avinor, og fekk svar på epost.

– Inntektene til Avinor har auka mykje dei siste 20 åra, men kostnadene har auka meir. Er det noko i Avinor-modellen som gjer det vanskeleg å halde kostnadene nede?

«Riksrevisjonen hadde kritiske merknader til delar av kostnadsutviklinga i Avinor i 2018. Men fram til pandemien slo til, har Avinor ikkje berre vore sjølvfinansiert, men betalt ut betydelege utbytte til staten. Under og etter pandemien kutta Avinor om lag ein milliard kroner i utgifter. Etter kvart som aktiviteten har teke seg opp att, har me stadig greidd å bremse kostnadsutviklinga. Eksterne rådgivarmiljø har slått fast at Avinor har løyst samfunnsoppdraget på ein effektiv måte. Men dei har også peika på at ein stor del av aktiviteten vår er sterkt myndigheitsregulert. Det siste poenget er vesentleg med tanke på spørsmålet om å halde kostnadene nede», skriv Foss.

– Meir konsum av alkohol og tobakk er i strid med helsepolitiske mål. Er det ikkje paradoksalt at eit statseigd selskap skal arbeide mot politikken til sin eigen eigar på dette feltet?

«Det er politisk bestemt at taxfree-ordninga skal vere med å finansiere Avinor. Me forheld oss til det. Men ja, staten er avhengig av avgiftsinntekter frå alkohol, sukker og tobakk for å gjere opp statsbudsjettet, og Avinor er avhengig av taxfree-inntekter for at drifta av om lag 35 lufthamner med underskot skal finansierast. Dersom taxfree-ordninga skulle fjernast, måtte politikarane funne andre inntektskjelder for Avinor, for å vege opp for inntektstapet.»

– Om Avinor lukkast med å få opp flytrafikken, blir det enda vanskelegare for regjeringa å nå klimamåla. Er ikkje også dette eit paradoks?

«Det vil ta tid før me greier å nå målet om fossilfri luftfart. Eit land som Noreg er i mellomtida heilt avhengig av luftfart. Me er også avhengige av at luftfartsnæringa er lønsam, slik at ho har musklar sterke nok til å finansiere fossilfrie alternativ. Avinor skal legge til rette for elektrisitet og berekraftige drivstoff som biofuel, e-fuel og hydrogen for flyselskapa. Me er glade for at regjeringa også foreslår å løyve pengar i statsbudsjettet til at Avinor og Luftfartstilsynet kan etablere Noreg som internasjonal testarena for fossilfri luftfart. Her kjem det til å skje spanande ting dei næraste åra», skriv Foss.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte

Grunn til uro

Ikkje berre er leiande norske politikarar og dei største partia lite opptekne av rettane til menneske med nedsett funksjonsevne; også statlege forvaltningsorgan, til dømes Pasientskadenemnda, praktiserer lovverket på diskriminerande vis.

Carl Aasland Jerstad
Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte

Grunn til uro

Ikkje berre er leiande norske politikarar og dei største partia lite opptekne av rettane til menneske med nedsett funksjonsevne; også statlege forvaltningsorgan, til dømes Pasientskadenemnda, praktiserer lovverket på diskriminerande vis.

Carl Aasland Jerstad
Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Foto: Monika Holand Bøe

BokMeldingar

Eit solid stykke arbeid

Gaute Heivoll skriv storslått om dei små tinga og smålåtent om dei store.

Ingvild Bræin
Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Foto: Monika Holand Bøe

BokMeldingar

Eit solid stykke arbeid

Gaute Heivoll skriv storslått om dei små tinga og smålåtent om dei store.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis