Dypviks fikse ideer
Ingen vet med sikkerhet hva årsakene er til nedgangen i de siste Pisa-resultatene.
Skolepolitikken tidlig på 200-tallet var kunnskapsbasert, skriver Civita-leder Kristin Clemet.
Foto: Ole Berg-Rusten
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Pisa
Astrid Sverresdotter Dypvik har tydeligvis ikke forstått hva jeg skrev i mitt innlegg i Dag og Tid 12. januar. Så la meg gjenta:
Ingen vet med sikkerhet hva årsakene er til nedgangen i de siste Pisa-resultatene. Forskerne antar at pandemien er en del av forklaringen, og det virker plausibelt.
Hva de andre forklaringene er, vet vi ikke, men mange deltar i debatten om dette, både i Norge og andre land.
I mitt innlegg listet jeg opp en rekke mulige forklaringer, hvorav noen nok er mer sannsynlige enn andre.
Blant de mer kuriøse og, etter min mening, useriøse «forklaringene» er den Sverresdotter Dypvik kommer med, nemlig «fikse ideer» som politikere har hatt, og som de nærmest har lurt skolen til å innføre.
«Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har.»
Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har. Men det gjorde skolepolitikken tidlig på 2000-tallet.
Den bygget på den beste forskningen vi hadde, på evalueringer av tidligere reformer, omfattende utredninger og høringer og bred enighet i Stortinget.
Dette betyr ikke at alt som ble gjort, var riktig, eller at det ikke er kommet til ny kunnskap siden. Men «fikse ideer» var det ikke.
Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole, og hvor mye hun har satt seg inn i forskningen.
Det hun har lagt frem av argumenter i sine innlegg så langt, gir i hvert fall ingen veiledning for dem som er opptatt av at norsk skole skal bli bedre.
Kristin Clemet er leiar i Civita.
Følg ordskiftet:
5. januar: Det store forfallet (kommentar av Astrid Sverresdotter Dypvik)
12. januar: Skolen kan ikke styres med synsing (innlegg av Kristin Clemet)
19. januar: Clemets kamp (innlegg av Astrid Sverresdotter Dypvk)
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Pisa
Astrid Sverresdotter Dypvik har tydeligvis ikke forstått hva jeg skrev i mitt innlegg i Dag og Tid 12. januar. Så la meg gjenta:
Ingen vet med sikkerhet hva årsakene er til nedgangen i de siste Pisa-resultatene. Forskerne antar at pandemien er en del av forklaringen, og det virker plausibelt.
Hva de andre forklaringene er, vet vi ikke, men mange deltar i debatten om dette, både i Norge og andre land.
I mitt innlegg listet jeg opp en rekke mulige forklaringer, hvorav noen nok er mer sannsynlige enn andre.
Blant de mer kuriøse og, etter min mening, useriøse «forklaringene» er den Sverresdotter Dypvik kommer med, nemlig «fikse ideer» som politikere har hatt, og som de nærmest har lurt skolen til å innføre.
«Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har.»
Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har. Men det gjorde skolepolitikken tidlig på 2000-tallet.
Den bygget på den beste forskningen vi hadde, på evalueringer av tidligere reformer, omfattende utredninger og høringer og bred enighet i Stortinget.
Dette betyr ikke at alt som ble gjort, var riktig, eller at det ikke er kommet til ny kunnskap siden. Men «fikse ideer» var det ikke.
Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole, og hvor mye hun har satt seg inn i forskningen.
Det hun har lagt frem av argumenter i sine innlegg så langt, gir i hvert fall ingen veiledning for dem som er opptatt av at norsk skole skal bli bedre.
Kristin Clemet er leiar i Civita.
Følg ordskiftet:
5. januar: Det store forfallet (kommentar av Astrid Sverresdotter Dypvik)
12. januar: Skolen kan ikke styres med synsing (innlegg av Kristin Clemet)
19. januar: Clemets kamp (innlegg av Astrid Sverresdotter Dypvk)
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.